(Publisert i spalten Menneske og maskin i Morgenbladet, 10. mars 2022.)

En journalist skrev nylig noe mildt kritisk om et norsk kryptoprosjekt. En initiativtager til prosjektet anklaget ham for å ha misforstått totalt og listet opp en rekke graverende feil han visstnok hadde begått i artikkelen. Journalisten kontaktet meg og spurte om det virkelig var så ille. Han ønsket jo å forstå det han skrev om.

Artikkelen var god. Feilene var uviktige. Jeg svarte at når du snakker med blokkjedeentusiaster bør du se for deg at du står foran Trollmannen fra Oz. Det hele kan fremstå overveldende komplekst, men ikke la deg bløffe. Alt som er viktig ved blokkjedeteknologier er mulig å forstå, hvis du får det forklart riktig. Det som er uforståelig, er sjelden viktig for utenforstående.

Kryptotilhengere er ikke alene om dette. Vi teknologer opptrer ofte som falske trollmenn som utnytter folks usikkerhet i møte med teknologi de ikke forstår. Når vi skal selge deg en ny teknologi, tyr vi til et språk som sier to ting mellom linjene: Dette er hinsides din fatteevne og dessuten er det uunngåelig. Det kommer enten du liker det eller ikke, men du kommer til å like det - stol på meg, for jeg er den store og mektige Trollmannen fra Oz!

Teknologioptimisme

Du finner dette språket i Svein Ølnes' svar på min kritiske artikkel om Bitcoin i januar. Bitcoin er ikke en kultaktig svindel, men tvert i mot "den største digitale innovasjonen sidan internett", skriver han. Kryptomyntmiljøet befinner seg på trinn nummer tre av fire i Gandhis berømte feilsitat: Først overser de deg, så ler de av deg, så motarbeider de deg, og så vinner du. Til slutt blir det nemlig "opplagt for de fleste" at dette var en nødvendig nyskapning.

Det er en grunn til at alle som promoterer blokkjeder, kryptomynter og det noen har begynt å kalle Web3 snakker på denne måten. Det spiller på troen på at teknologi er en løsrevet og ustoppelig kraft som på egen hånd fører oss frem mot en bedre fremtid. Dette er en av vårt samfunns grunnsetninger. Altså ikke at all teknologi er god, men at problemene som forårsakes av dårlig teknologi, kan løses med god teknologi. Framtiden formes av teknologiske oppdagelser og oppfinnelser, og ikke for eksempel av politikk, personlige valg, eller av det historiske, sosiale og økonomiske landskapet teknologien utfolder seg i.

Et ferskt eksempel er troen på at en app kunne stoppe koronapandemien, som Georg Kjøll skrev om nylig i denne spalten.

Det ligger mye ordkraft i å koble Bitcoin til disse grunnsetningene, slik Ølnes gjør. Noe som burde vært et politisk valg - hva slags penger ønsker vi? - blir gjort om til en uunngåelig utvikling som du bare har å godta.

Drøm om å bli rik

Hva som gjemmer seg bak trollmannens teppe varierer. Ofte er det en drøm om å bli rik. For det kan man, hvis man gambler riktig, eller får være med på innsiden av en kryptosvindel. Nesten alle som snakker varmt om Bitcoin eller andre kryptoprosjekter, investerer selv i krypto. Det er vanskelig å uttale seg uavhengig om noe som kan gjøre deg eventyrlig rik.

Svein Ølnes, for eksempel, er en gjenganger i norske medier når Bitcoin er temaet. Han omtales alltid som forsker, altså en nøytral fagperson, nylig i en reportasje i Morgenbladet, hvor han uttaler at kryptoutvinnere fortsatt bør få billig strøm i norske kraftkommuner. Bitcoin har nemlig "kommet for å bli". Han signerer debattinnleggene sine som "seniorforskar ved Vestlandsforskning". Samtidig investerer han også i Bitcoin. Lommebokadressen på bloggen hans alene inneholder 0.6 BTC, som for øyeblikket er verdt to hundre tusen norske kroner. Hvis bitcoindrømmen slår til, kan dette ti- eller hundredoble seg i verdi.

Om vi alle skal bruke Bitcoin, slik forskeren Ølnes sier vi bør, må vi jo først kjøpe dem fra noen. For eksempel fra investoren Ølnes. Det er litt som om jeg skulle investert i et oppstartsselskap innen nanofusjonskryptonitt, fått meg jobb som forsker på nanofusjonskryptonitt hos et institutt med lav dørterskel, og brukt autoriteten jobben ga meg til å forklare for fagfeltets mange skeptikere hvorfor dette faktisk er den viktigste nye teknologien siden internett.

Penger er neppe drivkraften i akkurat hans tilfelle. Ølnes har vært bitcoinentusiast siden lenge før det ble verdt noe. Men rolleblandingen er uredelig og typisk for kryptomiljøet. Også idealistene er eventyrere på vei til gullrushet. Tanken om at du må opplyse om interessekonflikter er ukjent for dem.

Anti-politisk visjon

Det andre du gjerne finner bak trollmannens teppe er ideologi. Bitcoin og andre web3-teknologier er teknologisk sett rare. Når du skal løse et problem, er åpne blokkjeder nesten aldri den riktige databaseteknologien til formålet. Det blir som å binde seg selv på hender og føtter, for så å spille en pianokonsert med haka. Det er imponerende at man får det til, men hvorfor gjøre det på en så tungvindt måte? Svaret er ideologi, nærmere bestemt en liberalistisk form for anti-politikk.

Visjonen bak Bitcoin er en verden hvor penger er utenfor sentralbankenes, politikernes og rettsvesents kontroll. Beskyttelse mot tyveri, kamp mot hvitvasking, økonomiske sanksjoner mot aggressive stater? Ikke i en bitcoinverden.

Andre web3-teknologier tar dette videre og sikter mot at også arbeidsliv og åndsverkrettigheter og alt annet som er viktig, skal "frigjøres" på samme måte. Lovverket og domstolene skal erstattes med programvare. Dette har en del uhyrlige konsekvenser som jeg skal komme tilbake til en annen gang. Uansett er det en sær ideologisk visjon.

Blokkjeden er ikke en teknologi som åpner døra til utallige spennende muligheter, slik internett gjorde, men snarere den teknologien du sitter igjen med etter at du, av ideologiske grunner, har lukket alle andre dører. Det er dette, og en god porsjon grådighet, kryptoentusiastene prøver å dekke over med all buldringen om kompleks teknologi og uimotståelig innovasjon.